Bilder fra Rundefjellet! : ))

Her er bilder fra dagene jeg var på Rundefjellet med kinaklassen. Vi var utrolig heldige med været og vi storkoste oss. Godt at turen var vellykket, med tanke på at dette blir kanskje den eneste overnattingsturen kinaklassen kommer til å ha gjennom hele dette året på folkehøgskulen utennom kinaturen. 

skog

Skog

duft av jord

farger av sjelen 

stillhet

stillhet

synkende

synkende 

jord

trær

røtter

stillhet

stillhet endeløst

endelig

kjærlig 

jord

evighet

blader faller

endeløst

farger

farger

skjønnhet

kjærlig betagenhet

Skog

duft

stillhet

uendleig stillhet

jord

synkende

synkende

stillhet

Livet

Blomster detter ned på mitt fang
vankre blomster
gir meg tårer

blomstene former seg til en ny blomst
formet som livet

Jeg kjenner en varme i kroppen
i sjelen
Det strømmer helt ut i fingertuppene
i mine tær
helt ut i hårtuppene
jeg kan kjenne kroppen min strømme ut energi
jeg kjenner meg levende

Jeg er ved livet
jeg er ved starten
jeg er ved enden
jeg lever
jeg dør

Jeg åpner opp øynene
ser lys
flakkende lys
blomsten
strømmer inn i hjertet mitt

inn i livets kilde
jeg lever mer enn før
kraften er sterk

jeg er ikke fortapt
jeg er sterk
sterkere enn før

blomsten har skapt farge
farge på å leve
farge på å dø
farge på meg
min sjel
mitt liv
meg

Håpskolen

Hei, nå har jeg lite å gjøre, så derfor tar jeg meg tid til å skrive litt på bloggen min! Her er det noe osm skjer hele tiden, men nå hadde jeg tid til overs. Har det veldig gøy, mange fine folk her. Jeg tenkte jeg skulle legge ut noen bilder, men jeg er ikke så flink til å ta bilder, så det har ikke blitt så mye. men dette er jo en ny start så kanskje det blir noe! Får håpe det!

Men uansett så skulle jeg skrive noe, og som dere vet så går jeg på møre folkehøgskule. Der går jeg på en linje som kalles for Kina-Midtens rike, der lærer vi om kultur, språk, tegn, knutekunst, kampsport, mat og masse, masse mer. det er kjempeflott her, og trives. er litt uvant, og det er rart å være tett på folk hele tiden, men det er noe jeg må venne meg til. Men nok om det, for det var ikke det jeg hadde tenkt å snakke om. Denne linje jeg går på, har et prosjekt som kalles for håpskolen. Dette er et fint prosjekt for å støtte barneskoler i Kina. Vi samler inn penger på ulike måter for så å ha det med når vi skal reise til Kina. Vi kommer til å besøke disse skolene, noe som vil bli en sterk opplevelse. Dette er et veldig viktig prosjekt for oss, som vi l være i fokus hele tiden. Jeg håper at de få leserne av denne bloggen vil gi støtte, eller tipse andre om dette prosjektet. Det vil komme mer info. senere, vi jobber ennå litt med dette, men jeg håper noen vil gi støtte, for det handler om å gi en bedre framtid for andre mennesker.

Ny Start

Heeei! Nå er det lengesiden jeg har skrevet noe som helst på bloggen min. Tenkte kanskje det var på tide å begynne på nytt. Jeg befinner meg på Møre folkehøgskule, noe som vil bli et nytt kapittel i livet mitt. Her skal jeg finne meg selv, og finne ut hva jeg vil gjøre med livet litt. dette blir et fantastisk år, hvor jeg skal leve tett på andre, reise til Kina og lære å leve og gjør ting alene. finne meg selv. Her skal jeg dele bilder, opplevesler og ting som fanger min oppmerksomhet. Jeg skal vise mine feridgheter, men også nye ting jeg har lært. Håper jeg blir et rikere menneske og ha en appetitt på livet.

Livet

Jeg står og ser ut på de grønnkledde enger
trekker inn den friske duften av det levedne
blomster gress trær

innsekter som flyr i den givende solen
Jeg kan kjenne gleden og roen senke inn i kroppen
jeg lever

jeg lever
for å være
ta del
og tro på noe stort

Det finnes ingen spørsmål
jeg er ved skapelsen

jeg kan kjenne kontakt med det som virkelig betyr noe
mine bare ben kan kjenne jorden som lever

Her jeg står
kunne jeg synke ned i jorden
bli borte
i det fantastiske for alltid


ikke mist følelsen
av den mest deiligste følelsen
den roen
den frihethen
den fantastiske følelsen av å være noe annet

for ett sekund
for ett minutt
for én time

bare jeg kjenner det
vet jeg
at jeg er her
som alt annet
lever på min måte
med tro og lengsel
tørste etter alt som trekker meg

jeg lever
som deg og andre
dyr og planter
vi er til i noe stort
med ett liv som vi fikk

vi skal leve
det ene livet
og vi bestemmer

som jeg velger

puste inn den friste luften
tråkke på vår felles jord
se det fantastiske som finnes blant meg
her jeg står
i det uendelige

Dødens lengsel

Skyggene kryper over stokker og stein
disen den legges
frosten den krammer

du der i lengselen går
her jeg er
ikke mer

jeg er
bare der

skal jeg gi deg
frihet
glede på sorgen

vise min barmhjertighet
ville du vise din

hvordan kan jeg vite dine innerste tanker
et friskt hjerte
uten hat

kan jeg legge roen i deg
så kan jeg vugge deg i søvn

hvor vil du ende

blant mørke skoger og kratt
blant grønne enger og fjerne fjell

du kan ikke legge lit til meg
jeg kan heller ikke legge lit til deg
for jeg er barmhjertig

hvor er din dømmekraft
når jeg her står
du venter
du venter

jeg går

hei, nå er det veldig lengesiden jeg har skrevet noe på bloggen. Og det er bare på grunn av mangel på inspirasjon. Men det vil ikke bety at jeg er inpirert nå... Klokka er 02.17 på morgenen. Jeg føler meg ikke søvnig i det heletatt. Jeg har sittet å sett på en serie som heter "Broen". Det er en svens-dansk-krimserie, som bror linket meg til. Det er en veldig bra serie. Synd den er så lang. Har problemer medå følge med. 10 episoder. Bror viste meg også til en sang. Lovely.

Hollow talk - choir of young believers

... Night is come by, so set your bed and go to sleep,
What lies ahead of you, are lovely dreams.
May all your problems and worries melt away,
For tomorrow is going to be a brand new day...

Min ut på tur historie, del 1

Jeg hadde ikke følt meg på topp denne dagen. Jeg var sliten og lå på soffan forran tv'en. "Dette her gidder jeg ikke" tenkte jeg. Så jeg sto opp, tok på meg ei jakke og rekfleks, og gikk ut. Jeg gikk langs en grusete landevei, biler kjørte forbi uten lyd, jeg var i mi eigen rockeverden. Fikk nesten lyst til å danse, og det gjorde jeg.

Etter en lang stund kom jeg til en ikke belyst vei. Skulle jeg snu og gå hjem, eller skulle jeg gå "the scary way?!" Det sies at det levde en gal kjerring den veigen, som tok å hengte seg. Ho byde en stor vegg rundt eiendommen, og slepte ingen inn. Kanskje bare postmannen som kom med mat, eller no...

Likevel bestemte jeg meg for å ta den veien. "Hvorfor ikke? hu er dau! og uansett så var det mange, mange år sia." Jeg gikk ganske lenge før jeg kom til et hus, det var veldig lite,grønt og det så ikke ut som det hadde bodd noen der på mange år. "Kan det væra dette huset?" Hvis det var det, må jeg si jeg ble veldig skuffet. Hvor er det blitt av det svære gjerde som hu bygde? Og jeg hadde sett for meg et større hus, og kanskje et fjøs ell no. Nei, jeg kikket meg litt rundt, og bestemte meg for å fortsette litt til. Men jeg kom til enden av veien og jeg kunne ikke se et eneste hus. Jeg tok opp telefonen så jeg fikk lys. veien var begrodd. Det grøss gjennom hele kroppen, det kan umulig væra torneroseslotte jeg har kommet til. Nermest kratt som hadde vokst igjen hele plassen. Det sto et skilt foran porten. Det var nesten uleselig, men jeg kunne skimte "Pell døkk unna", med store snirklede bokstaver. "Så klar jeg ikke vil pelle meg unna," tenkte jeg. Og så gikk jeg inn.

fortsettelse følger i morgen! ;)

Full renovering ( poetsostre.blogspot.com )

Nu har jeg ikke sett maken
For et rot
Fra topp til tå

Har du ikke lært deg manerer
Kan du ikke holde en gaffel på riktig måte

Nei, ærlig talt da mann
Gå nu rett da
Inn med magen
Slik ja
Opp med haken
Og ikke sleng så med skuldrene

Nei, gud altså
Ikke vet jeg hva det skal bli av deg
Du eier jo ikke stolthet

Rett deg opp
Rett deg opp, sier jeg

Ikke ta den tonen til meg, takk
Jeg vil bare ditt eget beste

Nei, nei, hva har de gjort med håret
Frisør, frisør, ja hallo ja
Jeg trenger full renovering på denne unge herren
Ser du, håret hans er alfor langt
Det ser ut som han kommer rett fra...
Ja, samme kan det være, et gudsforlatt sted i hverfall

Åå, du kommer til å bli så nydelig
Vi må kanskje gjøre noe med de klærne
Vi må ha noe mer moderne

Og med noen farver, ja
Hva sier de til lyseblå silke
Det kommer til å se så nydelig ut

Ikke se sånn på meg
Det kler med ikke
Du må vise utstråling, smile
Få litt farve i kinnene

Sånn ja, mye bedre
En hver ung kvinne vil falle for deg når du er ferdig
De kommer til å stå i kø

Åå, Gud, jeg tror jeg dåner